Fire tips for å ruste barnet ditt for virkeligheten

En ting som er sikkert, er at barna våre i løpet av oppveksten og videre livet vil møte mange utfordrende situasjoner som de blir nødt til å å håndtere. Alle ønsker vi oss vel at barna våre skal bli robuste mennesker som har tro på seg selv, som har pågangsmot og som klarer å stå i vanskelige situasjoner. Vi vil at de skal ha tro på at de er bra nok som de er og at de kan håndtere de situasjonene de står overfor. De verktøyene barna våre senere i livet skal kunne bruke for å stå i de utfordringene de vil møte, er det vi som foreldre som har ansvaret for å gi dem. Så derfor må vi tørre å tro på og vise at vi tror på at barna våre kan – At de får til selv og at de er i stand til å håndtere de utfordringene de står overfor.

Her kommer mine 4 tips til hvordan du kan være med på å gi barna gode verktøy som kan gjøre dem mer robuste.

1. Ha høye forventninger til barnet, men gi også nok støtte

Foreldre som har høye forventninger til hva barnet skal få til, men samtidig viser lav grad av støtte, vil gjøre barnet fortvilet og usikker. Hvis foreldre forventer at en toåring skal kle på seg selv og ikke hjelper barnet med å få det til, vil barnet sitte der med strømpebuksa som har vridd seg og gråte fortvilet fordi det ikke får til. Når barn møter oppgaver som er for vanskelige for dem og ikke får den støtten de trenger for å mestre, vil det gi både redusert selvfølelse og liten tro på seg selv.

Andre foreldre vil ha lave forventninger til barnet og samtidig høy grad av støtte. Om foreldre kjærlig kler på barnet alle klærne uten å noen gang la det prøve, løfter barnet opp hver gang det faller og mater barnet med skje lenge etter det er i stand til å spise selv, vil barnet etter hvert utvikle liten tro på at det klarer selv. Det er ikke noe feil å gi masse kjærlig omsorg, men hvis barn aldri får prøve selv så vi de etter hvert begynne å tro at de ikke klarer selv. De vil etter hvert også slutte å forsøke.

Det første tipset er derfor å ha høye (eller akkurat høye nok) forventninger til barnet ditt, men samtidig gi barnet like mye støtte. Foreldrene kan kanskje legger strømpebuksa fram og la barnet prøve selv, men samtidig være der hele vegen med smil, oppmuntring og en hjelpende hånd når fortvilelsen over å ikke få til begynner å bli for stor. Da vil barnet etter hvert møte utfordringer det står overfor med tro på at det klarer og trygghet om at det vil få hjelp til å komme seg videre hvis det blir for vanskelig.

2. Vær barnets stillas

Når vi skal støtte et barn som skal lære noe nytt, må oppgaven som barn står overfor balansere på det punktet der det er akkurat så vanskelig at de klarer noe selv og at de kan klare alt med bare litt støtte og hjelp. Dette kalles i pedagogikken for «stillasbygging». Hvis barna våre skal kle på seg selv, kan vi være der og holde et øye med dem når de prøver selv. Og når de har prøvd akkurat så lenge at de begynner å nærme seg å gi opp, – DA er vi der og veileder og støtter dem gjennom prosessen. Kanskje kan vi vise med deres egne hender hvordan de kan trekke buksa oppover, mens vi fryder oss sammen over tærne som plutselig stikker frem. Kanskje kan vi oppmuntre dem til å reise seg selv og hjelpe til med den vanskelige strikken over bleierumpa. Og plutselig har de klart å kle på seg buksa selv. Neste gang kommer de kanskje enda litt lengre før de trenger hjelp. Det viktigste vi kan gjøre som foreldre når det kommer til å bygge opp selvtillit og tro på at en får til, er å vise barnet at vi tror en kan klare det.

3 Vis barna at de er i stand til å løse konflikter selv

I barnehagen har jeg ikke tall på hvor mange ganger barn har ropt på meg og sagt «Han tok den fra meg!» «Hun kjører på min bane!» «Jeg vil ikke at han skal være her!» «Jeg får ikke lov til å sitte der!» Som oftest har de ikke snakket med hverandre før de har ropt på meg. De har kanskje hylt til hverandre og kanskje har de slått hverandre og mange ganger sier den andre «Neei jeg bare…» og så snakker de i munnen på hverandre, ser på meg og venter på at jeg skal komme med den magiske løsningen. «O kloke voksne orakel som har svar på alt og som kan alt!» Skuffelsen som står i ansiktene deres og den hjelpeløsheten som ofte kommer til syne når jeg spør dem om hvordan de har tenkt å løse det, viser tydelig hvor lite tiltro de har til egen evne til å ordne opp selv.

Ofte er vi voksne for raske til å ile til og hjelpe barn i de konfliktene de står overfor «Nei, men tok du spaden hans?! Det er ikke lov. Nå må du gi den tilbake!» Sier vi i beste mening, mens et gråtende barn gir spaden til det andre barnet som tørker tårene og begynner å smile igjen. Men hvor lenge hadde det gått før vi som voksne grep inn? Og hva ville skjedd hvis vi ventet litt og så an om de fikk til å løse konflikten på egenhånd?

«Oy! To barn og bare en spade..» kan man for eksempel si… «hvordan skal vi løse det??» Også her er det viktig at vi er der og støtter dem gjennom det. Har barna aldri løst en konflikt før, kan vi ikke regne med at barna er i stand til det selv. Derfor kan vi ikke gå ifra dem og regne med at de kan løse det. Det er vi som skal gi barna de verktøyene de trenger. (Et eget innlegg om hvordan løse konflikter kommer snart.)

4 Lær barna til å ikke tro på alt som andre sier og tenker om dem

Det siste tipset for å få robuste barn er å lære barna våre til å bli så sikre på seg selv at de ikke lar seg såre av unødvendige kommentarer. Barn kaller hverandre ting. «Han kalte meg dumming!» roper de gråtende. «Han sa jeg går med bleie!» Og vi voksne går kommer med pekefingeren og sier «Nei og fy! Ikke lov å si dumming!»

Men livet er slik at du mest sannsynlig vil oppleve at folk sier ting til deg eller om deg som ikke stemmer med hvem du selv føler at du er. Hvis vi alltid har lært at dette er noe som ikke er greit og at det er den andre som er dum og som må si unnskyld, så vil vi ta til oss det folk sier til oss, la det såre oss og kanskje også tro på det.

Når noen forteller barnet at det er dum, vil barnet bli usikker på seg selv. «Kanskje jeg er dum? Jeg vil ikke være dum!» Da trenger barnet voksne som hjelper til med å reparere følelsene deres. Fortell barnet at «Du er jo ikke dum. Det vet du jo at du ikke er. Ikke hør på folk som sier slike ting til deg.» Det gjør barnet i stand til å eie sin egen virkelighet. Det gir dem redskaper til å håndtere følelsene sine når slike ting skjer og en trygghet i seg selv. Kanskje kan man også bruke anledningen til å lære barnet til å se ting fra den andre sitt perspektiv ved å snakke mer om hva som kan ha gjort at den andre sa det: «Noen ganger sier folk ting de ikke mener når de er sinte eller lei seg. Tror du han kan ha vært sint eller lei seg?»

Det er vår jobb som foreldre å gi barna våre den tryggheten i seg selv at de er bra nok. De er ikke dumme og de vet selv at de ikke går med bleie. Vi skal utstyre dem med en trygghet som gjør at de etter hvert vet at det andre mener og sier om dem ikke nødvendigvis er riktig og at de ikke trenger å bry seg om det.

Men det kommer alltid finnas dom,

som vill sätta dig på plats

och dom, som vill tala om,

att du är ingenting värd.

Men då minns du vad vi sagt

och du vet att dem har fel,

du kommer inte höra på,

du kommer vända dig och gå.

Oscar Danielson

Med god, trygg støtte og veiledning kan vi bruke disse situasjonene til å øke både barnets selvfølelse og tro på seg selv. Livet er ikke lett. Livet kan til tider være vanskelig og noen ganger er det rett og slett hardt, tungt og mørkt å være menneske. Da må vi la barna våre vite at vi tror at de kan. Vi må la dem vite at vi er her mens de prøver og når de tror de ikke klarer mer, så er vi der sammen med dem helt til de har kommet seg igjennom det.

Alle oppgaver som barnet lærer seg fra tidlig alder at de mestrer, vil kunne legge grunnlaget for barnets tro på at de kan og at det er verdt å prøve. Dette er en mental ferdighet på lik linje som alt annet som barnet skal lære seg.

Så ta deg tiden. La dem prøve og feile. La dem vite at du tror at de kan og hjelp dem igjennom så de får oppleve å stå på den andre siden og ha klart det.

Publisert av Ingeborg

Spesialpedagog, barnehagelærer og mor til to små jenter. Jeg skriver om alt som opptar meg når det kommer til barn, oppdragelse, minimalisme og hvordan man kan gå fram for å leve et litt fredeligere familieliv i den hektiske virkeligheten som de fleste av oss står midt oppe i.

En tanke om “Fire tips for å ruste barnet ditt for virkeligheten

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: