Om meg

Hei!

Jeg heter Ingeborg og jeg jobber hver dag for å bli en så god mor som jeg kan være for mine to jenter på 2 og 4 år. Akkurat som du gjør for dine barn, tenker jeg, siden du befinner deg her! Men det å være foreldre kan være veldig krevende til tider og man står hver dag over for situasjoner som man ikke har vært borti før og som utfordrer en både følelsesmessig og mentalt. Jeg har brukt 14 år på å fordype meg i hvordan jeg kan bli en så god mor som mulig. Jeg har tatt utdanninger, lest så mye fagstoff som jeg har kunnet, sett på uendelig antall med youtube filmer av forskellige foreldrecoacher og foredrag av psykologer og andre med peiling på barn og hørt voldsomt mange podcaster om hvordan jeg kan møte barna mine på en best mulig måte og legge til rette så vi får det så godt som mulig sammen i familien. Hvor dette kommer fra er en historie som jeg endelig kjenner at jeg er klar for å dele.

Når jeg var 17 år lot jeg meg presse til å ta en abort som jeg egentlig ikke ønsket å ta. Jeg hadde alltid ønsket å bli mor og selv om det var alt for tidlig for meg, så hadde jeg egentlig lyst til å beholde barnet. Det var et valg som jeg skulle jeg slite med lenge. Det samme året fikk jeg sommerjobb i barnehage. Jeg elsket å være omkring barn, samtidig som savnet etter det barnet jeg hadde valgt bort, gnagde i hjertet. På pauserommet i barnehagen sto det bøker om pedagogikk. Jeg begynte å lese i noen av disse bøkene og kjente at en erindring begynte å falle på plass: Du kan faktisk innvirke på hvordan barn har det, trives og utvikler seg ut ifra hvordan du velger å møte dem! Dette gjorde at jeg bestemte meg. Om jeg ikke kunne bli mor nå, ville jeg jobbe hardt mot å bli den beste moren jeg kunne være den dagen jeg endelig fikk mulighet til å bli mor. Jeg utdannet meg til barnehagelærer. Etter et par år som barnehagelærer kjente at jeg fortsatt ikke kunne nok. Det var så mye mer jeg trengte å forstå! Det var så mye mer jeg trengte å lære! Jeg tok en master i spesialpedagogisk rådgivning og endringsarbeid og skrev masteroppgaven min om tilknytningsarbeid i barnehagen. Når jeg etter hvert fikk kjennskap til tilknytningsteori gikk det opp for meg: Du kan gjøre alt riktig og etter boka. Alle metoder, alle tilnærminger og teknikker for å få barn til å oppføre seg på en eller annen ønsket måte, men hvis du ikke har en trygg tilknytning i bunn, så hjelper ingenting!

Når jeg etter hvert møtte drømmemannen og endelig fikk oppleve å bli mor, hadde jeg klart å legge de vanskelige følelsene bak meg og jeg hadde brukt de siste 10 årene på å skaffe meg kunnskap om hvordan man møter barn på en god måte. Dette har tatt mye tid og de fleste har ikke brukt så mye tid på å forberede seg på det. Og det trenger man heller ikke. Du er uansett god nok og den jobben du gjør bare ved å være deg er alt barnet ditt trenger. Men det er vanskelig å være forelder. Når jeg satt med en baby i armene følte jeg ikke at jeg kunne noen ting og fire år senere føler jeg fortsatt at jeg kan for lite! Hver dag kommer jeg ut for situasjoner som utfordrer meg og som gjør at jeg stadig må jobbe med meg selv, tenke nytt og søke ut for å lære mer. Jeg vet at jeg ikke kan alt og jeg vet at jeg er langt fra perfekt, men jeg tror også at disse årene har gitt meg noe som jeg ønsker å dele med andre. Kanskje kan noe av det jeg har lært meg, være til nytte eller hjelp for deg i den hverdagen du står i..

Og hvis du syns det – følg meg gjerne videre! Ved å trykke på «subscribe» får du en mail hver gang jeg poster et nytt innlegg. Og om du tror det kan gjøre en forskjell for andre, så vær så snill å DEL! Bare slik kan jeg nå ut til akkurat de som kanskje trenger litt påfyll akkurat i dag.

%d bloggere like this: